Nå som fyringssesongen setter i gang for fullt, kobler de fleste av oss inn panelovner, varmekabler og varmepumper som har stått ubrukt siden i fjor – ofte flere samtidig. Det er nettopp i denne overgangen mange elektriske anlegg belastet på en måte de ikke har blitt på lang tid. Mange branner har en elektrisk årsak, og et par minutter med egensjekk før kulda for alvor setter inn, kan være billig forsikring mot både brann og ubehagelige overraskelser senere i vinter.

Ansvaret ligger hos deg

Det er ingen andre som holder et øye med det elektriske anlegget i boligen din. Det lokale eltilsynet (DLE) gjør kun stikkprøvebasert tilsyn med boliger, og det er ingen fast runde alle boliger får med jevne mellomrom. Det betyr at du som boligeier ikke kan lene deg på at anlegget blir sjekket av andre. Ansvaret for å følge med er ditt, og fyringssesongen er et naturlig tidspunkt å ta det på alvor.

Fem ting du kan sjekke selv

Du trenger ikke være fagperson for å gjøre en enkel egensjekk. Sett av fem minutter og gå gjennom dette:

• Hva slags sikringer du har. Har du fortsatt gamle, runde skrusikringer, har du en type som er forbudt i nye installasjoner. De reagerer tregere ved overbelastning og er forbundet med større risiko for varmgang. Har du automatsikringer (med vippebrytere), er anlegget mest sannsynlig nyere og tryggere, men også disse bør sjekkes jevnlig.
• Test jordfeilbryterne. Har du et relativt nytt anlegg, har sikringene trolig testknapper. Trykk på dem og bekreft at strømmen faktisk kobles ut som den skal. Dette bør du gjøre flere ganger i året, og fyringssesongens start er et godt tidspunkt å huske det på.
• Kjenn etter varmgang. Ta på stikkontakter og støpsler der varmeapparater har stått tilkoblet en stund. Unormal varme er et tydelig varselsignal.
• Unngå skjøteledninger og doble adaptere til varmeapparater. Panelovner og andre effektkrevende apparater bør kobles direkte til stikkontakt, ikke via skjøteledning.
• Se etter tegn i sikringsskapet, særlig hvis det er av eldre dato. Mørkfarging, lukt av svidd plast eller unormal lyd (summing, knitring) fra skapet er tegn på at noe bør sjekkes av fagfolk.
• Sjekk merkingen. Er alle kurser i skapet tydelig merket? Manglende oversikt gjør det vanskeligere å vite hva som faktisk er trygt å belaste når flere apparater er i bruk samtidig.

Når bør du tilkalle elektriker?

Avdekker egensjekken at noe ikke er i orden, er det et tegn på at det er på tide med en elkontroll utført av fagfolk Har du fortsatt skrusikringer og et anlegg som ikke er oppgradert siden før 2010, bør du vurdere en elkontroll uansett. Særlig gamle anlegg med skrusikringer bør sjekkes. De kan riktignok fungere helt fint, men er som regel ikke dimensjonert for dagens strømforbruk. Dermed er risikoen for overbelastning og varmgang høyere enn med moderne sikringer.

Ikke vent til det blafrer eller lukter svidd; en kontroll nå er langt rimeligere enn en skade senere.

Ta vare på svaret – ikke bare sjekken

Har du fått gjort en elkontroll eller latt en elektriker se på anlegget, sørg for at rapporten og eventuell samsvarserklæring blir sendt til Boligmappa. Da er dem tilgjengelig digitalt gjennom hele boligens levetid, slik at du har den klar neste gang det er aktuelt. Det er praktisk enten det er snakk om en forsikringssak, et salg, eller neste gang DLE tar en stikkprøve i ditt nabolag. Vil du vite mer om hvilken dokumentasjon elektrikeren bør gi deg, kan du lese mer i Denne dokumentasjonen trenger du fra elektrikeren.

Trenger du hjelp til å finne en elektriker som bruker Boligmappa, kan du bruke vår søketjeneste Finn Håndverker.