Ola Svenneby er nestleder i Høyre og har en tydelig stemme i norsk boligdebatt. Da han gjestet Boligsnakk-podkasten snakket han åpent om hva som faktisk må til for at flere nordmenn skal ha råd til å bo og hva som er så bra med den norske boligmodellen.

Fra ungdomsopposisjon til etablissementet

Ola Svenneby er ikke den typiske politikeren som alltid visste hva han ville bli. Da han gradvis jobbet seg opp gjennom Unge Høyre – fra lokalforeningsleder til fylkesleder og til slutt leder i 2020 – var det ikke etter en langsiktig plan.

– Det har ikke vært noe bevisst valg. Det har bare vært muligheter som har kommet, sier Ola.

Nå er han nestleder i moderpartiet, og merker at overgangen fra ungdomspolitikk til etablissementet er reell.

– Som leder i Unge Høyre er det jo en del av oppgaven å være i opposisjon til etablissementet. Mens nå er man jo etablissementet, sier han, og ler litt av sin egen situasjon.

Hva skal egentlig til for å bedre situasjonen i boligmarkedet?

Spør du Svenneby hva som er det viktigste grepet for å bedre situasjonen i boligmarkedet, er svaret kontant: lavere byggekostnader og flere regulerte boliger.

– Det å få ned byggekostnadene tror jeg er det mest prekære akkurat nå, sier han.

Ola peker på at utbyggingsselskaper som opererer i både Norge og Sverige er tydelige på at det er billigere å bygge i Sverige – også når man justerer for lønnsnivå. Planprosesser som tar flere år, infrastrukturkostnader som lempes over på utbyggere, og tekniske krav som ikke alltid gir bedre bokvalitet er alle med på å øke prisene.

Han bruker sin egen leilighet som et konkret eksempel på krav han mener man bør se nærmere på. Han kjøpte en loftsleilighet i femte etasje – uten heis. Inne i leiligheten er det en trapp. Likevel er vasken på badet smal, fordi det skal være snusirkel for rullestol.

– Det er jo helt opplagt krav her, som man kan se på, sier han.

Og situasjonen i Oslo er ikke blitt bedre av at man har bygget for lite over lang tid. Svenneby trekker frem at det i 2018 ble regulert 800 boenheter i Oslo, mens behovet er rundt 5 000 i året for at markedet skal være i balanse. For ham handler dette til syvende og sist om hva slags by Oslo skal være, og hvem som har råd til å bo der.

– Skal det være mulig å være barn av en ufør og en lærer og fortsatt komme seg inn på boligmarkedet som utdannet frisør i Oslo? Jeg mener at svaret på det er ja. Ikke overalt, men at det skal være mulig, definitivt, sier han.

En modell verdt å ta vare på

Midt i debatten om hva som er galt, er Svenneby også tydelig på hva som er riktig. Det er den den norske boligmodellen.

– Jeg mener den er helt eksepsjonelt vellykket. Det at folk eier sitt eget hjem, sier han.

Han trekker frem at Norge, i motsetning til Sverige og Danmark, har en lang tradisjon for variert bebyggelse der folk eier boligene sine. Både eneboliger, rekkehus, store leiligheter og små leiligheter er inne i miksen.

Ser vi til Sverige, er boligmassen i mange forsteder preget av svært mange små leiligheter i store blokker. I disse områdene er det til dels store sosiale utfordringer i dag. Ola viser også til Stockholm, der kommunale leieboliger har skapt det han kaller en «leieadel». Det vil si folk som arver kontrakter fra besteforeldregenerasjonen, mens andre venter i kø i 20 år. Det er et offentlig leiemarked som ikke fungerer spesielt bra etter hans syn.

Ifølge Ola innebærer også eierlinjen og en variert bebyggelse andre fordeler: for det første tar folk tar bedre vare på sitt eget enn andres. For det andre er det mulig å gjøre boligkarriere i det samme området, altså å starte med noe smått og bevege seg videre til noe større uten å måtte flytte langt.

Det er også mye annet under lupen i podcasten med Ola Svenneby, slik som:

• Olas egen boligreise – fra gård i Hedmark til leilighet på Grünerløkka.
• Hva skatteendringene har gjort med leiemarkedet.
• Hva Ola mener om Bjørnar Skjærans mål om 30 000 nye boliger.

Her finner du episoden